hits

Livet etterpå

Har så smått kommet i gang med hverdagen igjen.

""Hei, og takk for sist. Lenge siden! Godt å se at du er tilbake."

Det har blitt fint lite blogging på meg i det siste. For hva skal jeg liksom skrive om når jeg ikke lenger er "halvdau"? 

Jeg har så smått begynt å finne fram til hverdagen igjen. 1. oktober begynte jeg å jobbe igjen. Det var utrolig utrolig godt. Og den siste måneden har jeg kjent på hvor heldig jeg er som får jobbe med kvensaker. Jeg bobler over av ideer, og det er utrolig fint å møte mange engasjerte kvener igjen. Slapp av, jeg har ikke begynt å jobbe fulltid: Begynner chill med sånn 20-30% sånn omtrent. Håper virkelig jeg klarer å la være å stupe rett inn i utbrenthet. 

Har også kommet i gang med litt trening. Litt. Først og fremst hos en fysioterapeut. Musklene i nakke, skuldre og rygg trengs virkelig å løses opp, både med bevegelse, avslapping og steinhard knøing på de rette plassene. Fysioen tvinger meg til å gjøre hjemmeøvelser, og så kjefter han på meg når jeg har jobbet og stresset for mye. Og det er bra! Jeg trenger det. Jeg har jo veldig lyst til å begynne å trene styrkeløft igjen, men jeg skal vente med den biten til over jul i hvert fall. Viktig å ikke begynne med for mye greier akkurat nå. Må stadig minne meg på hva jeg faktisk har gått igjennom det siste året. Men jeg har jo så lyst til å gjøre ALT! Jobbe, trene, fikse i huset, være sosial, synge, danse, bake, LEVE... Men kjenner jo at jeg ikke har krefter til alt dette i for store doser. Siden fredag har jeg kjent på migrene (den der "røyklukta" som heldigvis ikke var hjernesvulst) og "skuldre langt opp mot øran". Så må roe ned!

Har også begynt å skrive igjen. Små tekster til mine egne bilder. Av og til er det godt å vrenge sjela si innvendig-ut. Skrive ting man egentlig ikke tør si høyt. Eller bare sette sammen "tilfeldig forbipasserende ord". 

Men den aller største "nyheten" i mitt liv er nok at jeg har skaffet meg valp. En liten papillonhanne. Han heter Valo Valentino. Valo betyr "lys" på kvensk. I tillegg er han en skikkelig storsjarmør. Lille Valo på litt over ett kg er tøff, eventyrlysten, kosen, sosial, spretten, lettlært og en liten piraja i pels! Mye hund i liten kropp. Han er fra Østlandet, og jeg hentet han hjem da jeg hadde vært på en liten rundreise i Oslo, Drammen og Bergen. Utrolig godt å ha en hund i huset igjen. Men jeg har jo ikke tid til å jobbe så mye nå da. Må jo være hjemme å passe på babyen, hehe. 

Neste uke skal jeg på tremånederskontroll etter kreftbehandlinga. Håper virkelig at resultatet med celleforandringene som de fant spor av i august har gått tilbake. Jeg gidder ikke mer kreft nå. JEG GIDDER IKKE!!

cof

 

3 kommentarer

Jernbanefrua..

06.11.2018 kl.11:45

Godt å lese at du er på tur oppover, lurt på deg vettu :-) Håper du fortsetter å få fine dager med bedring :-)

HeidiNilima

06.11.2018 kl.14:36

Takk for det, Jernbanefrua :)

Skal bli flinkere til å oppdatere her, men er ikke så enkelt med hundebaby i hus. Skjønner ikke hvordan mammabloggere klarer det 😁

Lillian

09.11.2018 kl.20:50

Så godt at du har tatt tilbake hverdagen din. Smått om senn kommer det gode gamle livet tilbake igjen. Gratulerer med valp i hus, har nok å henge fingrene i dag tenker jeg ;)

Skriv en ny kommentar

HeidiNilima

HeidiNilima

40, Alta

Jeg har valgt å starte en blogg for å ha et sted å sortere hodet i en svært vanskelig situasjon (agressiv livmorkreft). Forresten: I'm the kven of fucking everything!!

Kategorier

Arkiv